"Min jobb som coach er å legge tilrette slik at du kommer i kontakt med de tilstandene og ressursene du har behov for. Da kan du lettere gjøre nye oppdagelser og endringer som harmonerer for deg"
"Min jobb som coach er å legge tilrette slik at du kommer i kontakt med de tilstandene og ressursene du har behov for. Da kan du lettere gjøre nye oppdagelser og endringer som harmonerer for deg" |
|
I en konsultasjon legger jeg tilrette for det som trenger å komme til overflaten og hvor det er rom for egne oppdagelser. For dette har jeg forskjellige verktøy. En annen av oppgavene er å være sensitiv på den som kommer. Ikke minst er jeg opptatt av å finne fram til de rette spørmålene som kan sette igang nye tankeprosesser og endringer. Å bli bedre på å sortere forenkler livet i stor grad.
Det første jeg gjør i en time er å finne ut mest mulig om hva som trengs. Deretter legges timen opp deretter. Noen ganger er samtale viktig, mens andre ganger fører samtale kun til forsterkelse av det samme gamle mønstret og er ikke til hjelp. For noen handler endring om å finne en vei til å bryte et mønster og her finnes mange gode teknikker. Noen mennesker sliter med å ta valg, mens andre har vanskelig for å gi slipp. Noen ganger er det undervisning som trengs, gjerne om hvordan hjernen kan trenes opp til å gjøre forandring. Jeg benytter ofte guiding hvis det passer; en arbeisdform hvor man kan gjøre oppdagelser man gjerne ikke ville gjort på egenhånd med et fokus på indre bane. Timene virker ofte terapeutiske, det vil si man kvitter seg med følelsesmessig bagasje som en ikke lenger trenger.
For noen er det påminnelser og livsområdene som blir hovedfokus og ikke nødvendigvis så mye av det følelsesmessige aspektet, mens andre har behov for å komme på plass i seg selv.
Det som er avgjørende for endring er å ta mer ansvar i sitt eget liv for de tanker og oppfatninger man har. Det mange ikke tenker på er at det kan være lurt å undersøke hvilke oppfatninger man har med seg ubevisst og faktisk sjekke ut disse om de fortsatt er nyttige.
Ta gjerne kontakt for flere spørsmål her
Her er mer informsjon om endringsprosesser:
Motivasjon til forandring
Atferd styres av motivasjon. Motivasjon henger sammen med enten noe du søker å oppnå eller noe du vil bli kvitt. En tredje drivkraft kan være at du verken søker noe spesielt eller ei vil vekk fra noe, men vil å gjøre en forandring likevel.
Å gjøre forandring handler ikke nødvendigvis om å endre atferd, men å se på de bakenforliggende oppfatningene som styrer atferden. Hvis du for eksempel stresser rundt og du sier til deg selv at nå må du slutte å stresse, virker det kanskje bare en liten stund. Grunnen er at du fortsatt har med deg oppfatningen som gjør at du føler at du må stresse. Atferden endrer seg gjerne av seg selv når du har endret oppfatninger og tidligere assosiasjoner du har gitt den, eventuelt endret rammene avhengig av hvor problemet ligger.
Tilstander
Når vi søker noe eller vil vekk fra noe henger dette sammen med tilstander. Tilstander kan i mange tilfeller ubevisst komme og ”låse seg fast,” og vi søker ut av disse, for eksempel negative stemninger som frykt, uro, usikkerhet, dårlig samvittighet, depresjon osv. Mønstre blir til når vi gjentar det samme om og om igjen. Hjernen og kroppen påvirkes av de tankene vi tenker og de følelsene vi har og det er mulig å forsterke positive tilstander istedenfor negative. Kluet er å gjøre oppdagelser om hva som spesifikt skjer på indre bane.
Forandring og følelser
Ofte hjelper det ikke å gjøre en forandring ved å tenke på den. Følelseslivet må også være med for det er her ting av betydning blir lagret. For mange kan det være smertefullt å komme i kontakt med følelseslivet og det å flykte fra det som ligger der er ofte vanlig.
Kropp og sykdom
Negative eller vanskelige følelser, situasjoner eller opplevelser kan over tid sette seg i kroppen. Det er kjent for de fleste at bekymringer og stress setter seg som spente muskler i skuldre og nakke. Hodepine er et vanlig fenomen. Disse kommer gjerne relativt kjapt når man er oppe i stressfulle situasjoner. Tenk på alt som kan påvirke kroppen da. I de fleste tilfeller er det en relasjon mellom psyke og kropp.
Selvfølelse og selvtillit
Selvfølelse handler om å føle seg verdifull uansett hvor flink, dyktig, pen, sterk, hvor populær eller akseptert man måtte føle seg. Selvtillit handler om mestring, og selvtillitten øker gjerne jo bedre man presterer eller flink man er innenfor de områdene som betyr noe for en selv.
Mange har problemer med selvfølelsen. De føler seg ikke bra nok slik de er og må på en eller annen måte kompansere for dette. Forandring på dette nivået handler om å komme til kjernen av seg selv. Kontakt med og skrelle av lag for lag av ”masker” man legger på seg for å passe inn, er ofte en prosess over tid. Å være fortrolig med seg selv handler ikke så mye om å gjøre; altså prestere, men om å være. Vi har som regel et stort forsvarsverk som er en utfordring å ta tak i.
Traumer
Hva som oppleves traumatisk er individuelt. Vi har ofte lett for å tenke at det må være voldsomme ting som skjer for at noe skal være traumatisk. Ja, voldsomme ting gir ofte traumer, likevel kan det være små ting for noen mens for andre er dette av stor betydning. Om det er små eller store traumer er de ikke ryddet av veien hvis det er følelser fortsatt koplet til dem når man tenker på dem. Det kan være kort tilbake i tid eller langt tilbake i tid. Noen ganger fortrenger man traumer og er ikke i kontakt med følelsene. Å fri seg fra fortiden er avgjørende for å komme i balanse med seg selv.
Dualitet og enhet
Vi kan på en måte si at det bor to personer inne i seg selv. Jeg og forholdet til meg eller forholdet til verden. Det er jeg og forholdet til noe. Denne opplevelsen av en dualitet er bare ett aspekt av livet og mange trekkes mot enhet; det vi si å være ett med seg selv, ett annet menneske eller verden. (Ett med seg selv er et ukorrekt begrep for det vi si to, mer korrekt begrep er: å være ett, eller bare; være) I denne tilstanden opphører forholdet, fordi et forhold et avhengig av en eller flere.
Som vi skjønner handler forandringsarbeid på ett plan om å få et bedre forhold til seg selv – finne sin egen kjerne, som ironisk nok ofte ikke handler så mye om å forandre, men å akseptere og romme det som er. På et annet plan handler det om å gjennomskue at selv det beste forhold til seg selv eller verden er bare ett lag av virkeligheten.
Dette bringer meg til det sentrale og det er, hvor vil du? Vi er tilbake til innledningen om motivasjon. Det er mange plan man kan jobbe på og det hele kommer an på hvor du er i livet og hva som er ditt behov. Problemer og løsninger hører sammen. Uten den ene finnes ikke den andre.